Sprer curryglede


Da Lorina Farman begynte i SAS for 15 år siden trodde hun at hun hadde kommet til himmelen.

currywithlove-vg-no-03Siden har det vært mye turbulens i norsk luftfart. SAS ble så vidt berget fra konkurs før jul, mot harde innsparin- ger, og reduserte lønninger og pensjoner.
Mens utlandsflyene før kunne ha en besetning på 13, er de nå gjerne bare åtte. Innlandsflyene sto på bakken i 50 minutter, ikke i 30 minutter som i dag, og nå er rengjøring blitt en del av jobben for Lorina og de andre flyvertinnene på innenriksflyene.
Lorina fyller cranberry juice i plastglass. Flyet er snart klart for New York. Over høyttaleren meldes det at et foreldrepar har oppgradert seg til businessclass, mens barna skal sitte bak.
– Det er slett ikke uvanlig. Her om dagen passet jeg på en 5-åring som fløy alene til Chicago.

Lorina liker de lange flyturene best. Kanskje sitter Mette-Marit og Haakon Magnus på business class med hattehyllene fulle av stive shoppingposer. Kanskje sitter Bruce Springsteen plutselig der, eller kanskje slår hun av en prat med Little Steven som stadig vekk er på farten.
– Det er mer ro og mindre belastning for kroppen å fly langt. På innlandsturer blir det gjerne 12 timers dager med seks flyginger opp og ned, hvor vi løper fra gate til gate, og skifter crew flere ganger om dagen. Uten spisepause.
– Får dere ikke spist?
– Jo da, med passasjerene oppå oss, i dokø. Men vi kommer oss ikke ut og får frisk luft. Det er nok det jeg savner mest, pauser så vi får hentet oss litt inn.
– Nå begynner jeg å kjenne kaffeermer og hattehyller – alle de statiske bevegelsene har satt seg i skuldre og nakke. Jeg elsker jobben min, og jeg elsker kollegene mine. Men jeg vet ikke om det er fysisk mulig å bli gammel i SAS lenger. Selv om vi nå skal gå av med pensjon først som 67 åringer …

currywithlove-vg-no-02De siste årene har Lorina gått ned 20 prosent i lønn. Nå vil hun fly litt mindre og heller spe på med litt curry og håper å bli Norges svar på Nigella Lawson.
– Jeg har hengt over grytene siden jeg var liten. Pappa var kokk i Karachi, og hjemme hos oss var det alltid stor gjestfrihet og familieselskaper med masse matglede, og fokus på pakistanske mattradisjoner, sier Lorina.
Hun kom til Oslo som treåring.
Etter at hun var med Noman Mubashir i et matprogram på NRK for noen år siden, ville mange ha henne som privatkokk. Etter hvert begynte hun å holde matkurs. Så tok hun skrittet helt ut og startet Curry With Love, et ca- teringselskap som leverer indisk/pakistansk mat til privat- personer og arrangementer. Hvis kunden vil, blir hun også med på kjøkkenet.
Lorina pensler rikelig med egg på deigen og drysser over sesamfrø før hun setter nanbrødet i ovnen. Hun er hyret inn av kunstner Ellen Strømmen på Nordstrand i Oslo, som har invitert ni venner til indisk aften.
– Åh, kjenn som det dufter, sier vertinnen, og kan nesten ikke vente til gjestene kommer.

Fra hennes terrasseleilighet, med panorama- utsikt mot Ulvøya og duppende seilbåter og et tre kvadratmeter stort Gullvåg-maleri på veggen, dufter det nå av eksotiske krydder og nystekt nanbrød. Duken er ny- innkjøpt for anledningen, fra en stoffbutikk på Grønland.
– Jeg er veldig glad i indisk, men har aldri servert slik mat hjemme før. Det er så mye halvfabrikata på disse take away- stedene, har jeg hørt. Lorina lager ekte hjemmelaget mat,
nå gleder jeg meg veldig til å smake.
Lorina setter kyllingspyd, potetkaker og kikertcurryen på bordet.
– Kanskje blir det en tur til India snart også, sier Strømme.
Med Lorina som flygende vertinne.

Her kan du se hele repotasjen (PDF 3.1MB)

Legg igjen kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *